Mange norske virksomheter kjøper i dag tjenester fra utlandet uten å tenke så mye over merverdiavgiften. Det kan være programvare, reklame, konsulenthjelp, digitale tjenester, lisenser eller andre tjenester kjøpt via internett.
Men selv om fakturaen kommer uten norsk mva, betyr ikke det nødvendigvis at mva er ferdig vurdert.
I mange tilfeller er det faktisk den norske kjøperen som selv skal beregne og rapportere merverdiavgift. Dette kalles gjerne omvendt avgiftsplikt eller snudd avregning.
Dette gjelder ikke bare mva-registrerte virksomheter
En vanlig misforståelse er at dette bare gjelder virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Det stemmer ikke.
Reglene kan også gjelde næringsdrivende og virksomheter som ikke er mva-registrert. Det betyr at også virksomheter uten ordinær mva-melding kan få en plikt til å rapportere og betale mva ved kjøp av enkelte tjenester fra utlandet.
Hva slags tjenester gjelder dette?
Reglene gjelder såkalte fjernleverbare tjenester. Det betyr tjenester som etter sin art kan leveres uavhengig av et bestemt fysisk sted.
Typiske eksempler kan være:
- programvare og datalisenser
- digitale tjenester
- reklame- og markedsføringstjenester
- konsulenttjenester
- advokattjenester
- formidlingstjenester
- telekommunikasjonstjenester
- utleie av arbeidskraft
Det avgjørende er ikke nødvendigvis om tjenesten faktisk er levert digitalt, men om den etter sin art kan leveres på avstand.
Hvordan fungerer omvendt avgiftsplikt?
Når en norsk virksomhet kjøper en avgiftspliktig fjernleverbar tjeneste fra utlandet, skal den norske kjøperen beregne norsk merverdiavgift av kjøpet.
For virksomheter som er mva-registrert og har full fradragsrett, vil dette ofte gå i null i mva-meldingen. Da beregnes det både utgående mva og fradrag for inngående mva.
Men for virksomheter som ikke har fradragsrett, eller bare delvis fradragsrett, kan mva bli en faktisk kostnad.
Hva med virksomheter som ikke er mva-registrert?
Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men som likevel omfattes av reglene, skal ikke rapportere dette i en vanlig mva-melding.
De må i stedet rapportere merverdiavgiften på en særskilt mva-melding for omvendt avgiftsplikt.
Dette er et punkt mange lett overser.
Ansattes utlegg kan også skape utfordringer
En praktisk problemstilling oppstår når ansatte kjøper tjenester på vegne av arbeidsgiver, for eksempel med privat kort.
Da kan kjøpet fremstå som et privat kjøp, og den utenlandske leverandøren kan ha beregnet mva etter VOEC-ordningen for salg til privatpersoner.
Det betyr likevel ikke nødvendigvis at virksomheten slipper unna vurderingen av omvendt avgiftsplikt. I slike tilfeller bør man være ekstra oppmerksom, fordi norsk VOEC-mva normalt ikke gir fradragsrett for arbeidsgiver.
Hva bør du gjøre?
Virksomheter bør ha rutiner for å fange opp kjøp av tjenester fra utlandet.
Det kan for eksempel gjelde fakturaer og betalinger fra:
- utenlandske programvareleverandører
- annonseplattformer
- konsulenter og rådgivere i utlandet
- digitale tjenesteleverandører
- abonnementstjenester
- lisenser og nettbaserte løsninger
Det viktige er å vurdere om kjøpet gjelder en fjernleverbar tjeneste, om tjenesten ville vært mva-pliktig ved omsetning i Norge, og hvordan dette skal rapporteres.
Hva du må vite
Kjøp av tjenester fra utlandet kan utløse norsk mva-plikt, selv om fakturaen er uten norsk mva.
For mva-registrerte virksomheter håndteres dette normalt i den ordinære mva-meldingen. For virksomheter som ikke er mva-registrert, kan det likevel oppstå plikt til å levere særskilt mva-melding for omvendt avgiftsplikt.
Dette er et område hvor mange virksomheter lett kan gjøre feil, særlig ved kjøp av programvare, digitale tjenester og tjenester via internett.
Denne gjennomgangen er en forenklet oppsummering. Det finnes nyanser, unntak og konkrete vurderinger som kan gjøre at behandlingen blir annerledes i enkelte tilfeller. Er du usikker på hvordan dette gjelder for din virksomhet, bør det gjøres en egen vurdering.